Oslo universitetssykehus HF

Sentralbord: 02770
Firmapost: post@oslo-universitetssykehus.no

Foretaksledelsen
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo
 
Besøksadresse
Kirkeveien 166
(Ullevål sykehus)
Tårnbygget, 1. etg.

Dette er foretakets midlertidige nettsider
Se også:

> Aker
> Rikshospitalet
> Ullevål

 

Er solstråler til nytte eller skade?

Det strides de lærde om, men flesteparten er enige om at vi bør unngå bråsoling. Det kan føre til alvorlige hudskader. Imidlertid får vi tilført viktige D-vitaminer fra de samme solstrålene.

Solbilde2
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder antall hudkrefttilfeller, og vi antar at cirka 20 000 nordmenn får hudkreft hvert år. Heldigvis er de aller fleste tilfellene forholdsvis ufarlige. Imidlertid får cirka 1300 mennesker i Norge hvert år den farlige formen for hudkreft, føflekkreft, også kalt malignt melanom.

Studier så langt viser at folk som jobber ute og er utsatt for jevnlige solstråler sjeldnere får den farlige føflekkreften enn andre. Huden kan selv reparere solskader effektivt. Skadede celler kan dø og erstattes av nye celler. Hvis hudcellene derimot utsettes for gjentatte skader kan reparasjonsprosessen i noen tilfeller slutte å virke, og kreftceller vil utvikles.

Ta hensyn - følg med på skyggen
En positiv effekt av soling er at den hjelper kroppen å produsere D-vitaminer, noe den ikke kan produsere selv uten hjelp fra sol eller kosthold. Hudlege Per Helsing ved Oslo universitetssykehus anbefaler imidlertid å ta pause fra solen når den er mest intensiv. Når skyggen din er kortere enn deg selv er faren størst, det vil si i timene rundt klokken 12:00 på dagen. Da er det viktig å holde seg i skyggen, bruke en god solkrem med UVA- og UVB beskyttelse eller tøy som beskytter huden mot solen.

Gjennomsnittlige norske solvaner
Solstråling virker direkte på oss mennesker via øyne og hud. Om lag 94 prosent av solstrålingen er synlig lys og varme, mens om lag 0,3 prosent består av UVB-stråling og 5,7 prosent av UVA-stråling. Vi kan ikke se eller umiddelbart føle disse strålene, men de kan virke både skadelig og helsebringende på oss.

Det skjer mye spennende forskning på effekten av D-vitamin på kroppen vår, men man vet foreløpig ikke nok om hvilke effekter vitaminet har på kroppen. Man vet likevel nok til å kunne anbefale at folk har et visst nivå av dette vitaminet. En nordmann med "gjennomsnittlige, norske solvaner" om sommeren vil ha et greit nivå.

Kosthold også viktig
Det er ikke bare solstrålene som gir kroppen vår muligheten til å produsere D-vitamin. Kostholdet er også viktig i denne sammenheng. Mat som feit fisk og tran gir kroppen gode tilskudd av D-vitaminer.

For mer informasjon, kontakt per.helsing@ous-hf.no
Publisert: 16.07.2010
Informasjon fra Oslo universitetssykehus, utskriftsdato : 05.09.2010 www.oslous.no
http://www.oslous.no/modules/module_123/proxy.asp?C=1067&I=28270&D=2